Imra
21 Feb 2009, 13:50
Nå gikk jeg akkurat opp for å ordne noen klær veldig fort i andre etg, og jentungen ble igjen nede. Men hun oppdaget jo kjapt at jeg var oppe uten henne, så hun begynte å gråte slik hun alltid gjør når jeg blir borte sånn.
Plutselig ble det stille.
Og så hørte jeg bare lyder i trappa og "mamma... mamma... mamma...".
Lille ungen min hadde bare bestemt seg for å løse sitt eget problem, og kom etter meg opp - med vannflaska si og det hele! :krype:
Vi har riktignok trent, nå som høydeskrekken plutselig ble borte, og jeg visste hun mest sannsynlig ville mestre det, men jeg stod der likevel med hjertet i halsen og lot som ingenting når hun var på vei - hadde vel skremt vannet av henne hvis jeg hadde vist hvor nervøs jeg var.
Men hun klarte det! Helt selv! Og var sånn passe fornøyd med egen innsats også. :hjerter2:
Plutselig ble det stille.
Og så hørte jeg bare lyder i trappa og "mamma... mamma... mamma...".
Lille ungen min hadde bare bestemt seg for å løse sitt eget problem, og kom etter meg opp - med vannflaska si og det hele! :krype:
Vi har riktignok trent, nå som høydeskrekken plutselig ble borte, og jeg visste hun mest sannsynlig ville mestre det, men jeg stod der likevel med hjertet i halsen og lot som ingenting når hun var på vei - hadde vel skremt vannet av henne hvis jeg hadde vist hvor nervøs jeg var.
Men hun klarte det! Helt selv! Og var sånn passe fornøyd med egen innsats også. :hjerter2: